kristinehi - Just me


Hva er ditt minnerike øyeblikk?

Jeg vil "henge meg på" trenden med å få leserne mine til å fortelle sitt minnerike øyeblikk. Mange bloggere har tatt "deres hemmeligheter" og "deres ønsker" derfor ønsker jeg å gjøre noe annet. Mange som sikkert ikke skjønner helt hva jeg mener med et minnerikt øyeblikk, men jeg kan skrive mitt minnerike øyeblikk så dere skjønner litt mer.
Miitt minnerike øyeblikk skjedde engang jeg var i byen med ei venninne(ironsk nok husker jeg ikke hvem jeg var med). På hjørnet av en bygning i byen satt det en hjemløs person som har brukte å sitte der ganske ofte. Han satt med ett pledd rundt seg og en kopp foran for å samle inn litt penger. Jeg fant fram lommeboka og tok opp de siste småkronene jeg hadde, 7 kroner var alt jeg hadde av småpenger. Jeg gikk mot koppen og la de 7 kronene oppi, smilte til mannen og så at ansiktet hans lyste opp. "Thank you and bless you" sa han med et stort smil. Det øyeblikket, gleden i ansiktet hand og ordene han sa til meg er noe jeg aldri blir å glemme. Han ble så utrolig glad!
Bilde fra google!

Nå jeg vil at du skal skrive ditt minnerike øyeblikk og så skal jeg poste alle jeg får i et eget innlegg som kommer etterhvert! Gleder meg til å lese hva deres minnerike øyeblikk er!

Hva er ditt minnerike øyeblikk?



"Hun er feit" "hun er stygg" "æsj"

Kommentarer. Blikk. Små ord. Baksnakking. Rykter. Det sårer. Uansett hvor mye jeg sier at jeg ikke bryr meg så kan jeg ikke la være. Det legger seg i minnet. Det brenner seg fast. Det er den evige kampen om å være "perfekt" og passe inn. En kamp mot seg selv. Du må kle deg riktig. Ha håret rett. Sminke bort alt som kan ligne en kvise eller lignende. Være tynn. Kjøpe det nyeste av det nye. Være populær. Ha rette tenner. Og du må alltid være glad og vise alle at du har det "bra". Du må være en som alle andre skal bygge oppt til det "perfekte". Du som deg selv er ikke god nok. Når alt ser bra ut finner du en ny feil. Det stopper aldri. Du kommer aldri til å føle deg bra nok. Du vet du aldri vil lykkes. Alle tror du er så forbanna sterk og at ingenting skuler seg bak smilet ditt. Sannheten er at til enhver anledning vil jeg gråte. Jeg vil ikke mer. Jeg vil være meg. Jeg vil at meg, bare meg skal være god nok. Jeg vil kunne kle meg i akkurat det jeg vil uten å bli dømt. Jeg vil spise godteri midt i uka om jeg har lyst til det uten at andre skal si at det er usunt og jeg kommer til å bli feit. Jeg vil ikke lenger gå rundt å tenke på hva alle andre tenker og mener. Jeg vil ikke. 

Uansett hvor hardt jeg prøver så kommer tankene. "Ser jeg tykk ut i denne?", "bør jeg hoppe over det måltidet for å bli tynn?", "er jeg bra nok?", "vil de andre like meg?". Det tar aldri slutt. Tankene er der hele tiden. Jeg er redd for å bli dømt. Jeg er redd for å ikke være god nok. Jeg er redd for å se tykk ut. Jeg er redd for hva andre tenker om meg. Jeg er redd for å spise. Jeg er redd for å vise meg frem. Jeg er redd for at andre skal se meg slik jeg ser meg. Tykk, stygg, uren hud, skjevt smil og alle de andre "feilene" mine. Jeg vil ikke mer. Jeg vil ikke gå rundt å være redd. Jeg vil ikke føle meg som en dritt til enhver tid. Jeg vil føle meg bra. Jeg vil føle meg komfortabel i min egen kropp, men jeg klarer det ikke. 

Det er så alt for mange der ute som har det akkurat slik som meg. Det er så alt for mange som tar samme løsning som meg, slutte å spise. Det er så alt for mange som driver med selvskading. Det bør ikke være slik. Det SKAL ikke være slik. Det er galt. Det er jævlig.

For ett år siden gjorde jeg min største tabbe. Jeg sluttet så og si å spise. Jeg spiste 1-2 små måltider om dagen. Jeg lot maten ligge i håp om at jeg skulle bli "slank og passe inn". Jeg angrer så forbanna mye på at jeg gjorde det valget. Jeg unner ikke engang min værste fiende å gå rundt med disse tankene og følelsene jeg og så mange andre går med. Jeg slet den gang og jeg sliter fortsatt idag. Jeg har det ikke så bra som alle tror. Jeg smiler, men det skuler seg så mye bak det smilet. Jeg har fortsatt problemer med å spise alt jeg vil. Jeg tar meg selv i å tenke "Kristine, la det ligge. Du blir å legge på deg." Jeg vil ikke ha det slik lenger. Jeg vil slutte å lyve for alle rundt meg og ikke minst meg selv. Jeg vil være en smilende og fornøyd femtenåring uten disse tankene. Jeg vil bare være meg. Kan ikke det snart være godt nok? 

Takk for at du leste alt dette, jeg setter stor pris på det! Om du vil dele innlegget videre blir jeg veldig glad! Og om noen der ute skulle trenge noen å snakke med om akkurat dette, kontakt meg på kristinneee@hotmail.com!



Ett år er gått!

Idag er det ett år siden liv gikk tapt. Skudd ble avfyrt. En bombe ble sprengt. Idag er det ett år siden Norge ble snudd på hodet. Ett år siden livene til så mange mennesker ble revet i stykker. Ett år er gått..

Jeg kjente ingen som var i Oslo eller på Utøya 22. Juli 2011, men jeg føler med de som gjorde det eller de som selv var der. Jeg husker den dagen så godt. Som om det var igår. Jeg og mor (bestemor) satt ute i  sola og ventet på de andre som var på butikken. Vi var enda i Sverige akkurat som nå. Plutselig kom en norske som bodde rett over veien for oss å sier til mor "regjeringskvartalet i Oslo er bombet". Jeg klarte ikke å få ordene inn. Bombing i Oslo. Det kunne ikke stemme.. Vi gikk inn å skrudde på TV'n. "Skytedrama på Utøya, flere antas drept" lyste mot oss fra tv-skjermen. Jeg fikk ett stikk i hjertet. Hvem var så ond å gjorde slikt mot trygge lille Norge? hvem? 

Jeg håper alle de som dessverre gikk bort den dagen har det godt der de er nå, det fortjener de. Jeg håper de overlevende fra Utøya kan få ro nå. Jeg håper aldri noe slikt skjer igjen! 
Jeg kondolerer så mye til alle se som mistet sine nære og kjære. Dere er sterke♥ Norge står sammen idag på en spesiell måte som vi har gjort et helt år nå ♥

Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen
 

Rest in Peace



Hvorfor må kroppen ha så mye å si?...

...Hvorfor kan man ikke bare være glad for den kroppen man har? Hvorfor er det er slikt press med å ha den "perfekte" kroppen?

Jeg og så mange andre blir påvirket av dette presset om å ha en pen kropp. Jeg har så mange ting jeg gjerne kunne endret på utseendet mitt, jeg tror at jeg aldri kommer til å bli helt fornøyd med kroppen min, fordi man alltid finner noe nytt man ikke er fornøyd med.. Jeg synes det er så synd at det er så stort press om hvordan kroppen bør se ut! Jeg mener at du skal ikke måtte ha flat mage og store pupper for å være nydelig. (ja jeg tar mest å skriver om jenter og kropp nå, for det er veldig stort press ved dette, men vet at det kan være helt likt hos gutter). Du skal ikke trenge det for at gutter skal falle for deg. Du skal ikke trenge det for å føle deg vel! Jeg mener at enhver jente og gutt er nydelig/pen/kjekk på sin egen måte og at det er så mange måter å vise hvor nydelig man er. En måte kan være gjennom personligheten! Det er så trist vist en med den herlige personligheten kanskje ikke får seg venner fordi hun/han er "for" tykk/tynn. Jeg mener at vi ikke skal dømme folk før vi har blitt litt kjent med de! 
Det er så mange som blandt annet får spiseforstyrrelse fordi de gjerne vil bli tynn og slik de tror de bør se ut, men nei! Ikke ødelegg kroppen din på en sånn måte fordi du tror at spiseforstyrrelse gjør ting bedre! Spiseforstyrrelse ødelegger en person helt! 

Jeg skal ikke si at jeg aldri har dømt noen før jeg har blitt kjent med personen, det har skjedd med meg også! Det bør ikke være sånn. Det bør ikke være sånn at man må ha en "bra" kropp eller et plettfritt ansikt før noen skal gidde å faktisk snakke med deg. Du skal kunne få deg venner uten at personen kun skal kunne tenke på utseendet ditt!  

Jeg vet egentlig ikke om jeg klarer å formidle meg på den måten jeg vil! Klarer liksom ikke å få skrevet alt slik jeg tenker det, føler det over her er bare rot, men håper dere skjønner hva jeg mener osv..! Det jeg vil formidle med dette innlegget er altså: Du skal ikke trenge å ha den "perfekte" kroppen får å kunne få venner. (alle har sin devinisjon på "perfekt" kropp). Personligheten har så mye mer å si enn utseenedet ditt! Et smil og en bra personlighet bør telle mer enn kroppen. Enhver gutt/jente bør være takknemlig for kroppen sin og bør kunne føle seg nydelig uansett hva. 


hva mener du om dette med kropp og presset rundt dette?



Love yourself, for if you don't, how can you expect anybody else to love you?

SELVTILLIT! (langt innlegg, håper du tar deg tid å lese det♥)

Alle vet hva det vil si å ha selvtillit betyr, men det betyr ikke at alle har selvtillit fordeom. Selvtillit er en vanskelig ting og jeg synes det er noe dritt! Rett og slett. Grunnen til at jeg synes det er fordi det kan ødelegge en person. Har man lav selvtillit så er man såklart ikke slik som en med mye selvtillit. Hvorfor er det egentlig slik at noen har dårlig selvtillit og noen god? Hvorfor kan ikke alle bare være fornøyde? Hvorfor må det være så vanskelig å like seg selv? Spørsmål man aldri kan få svar på.

Jeg som sikkert mange der ute vet hvordan det er å ha lav selvtillit. Jeg slet med deg før og deg gjorde noe med meg som person. Jeg klarte ikke helt å være meg selv, jeg prøvde å være en de andre ville like! Jeg fant fort ut at det ikke funka, jeg er meg og jeg er best til å være meg selv, sånn er det bare♥

Det kan føles som om at det står en liten djevel på skuldra og forteller om alle feilene ved deg selv, den vil ikke at du skal ha et godt selvbilde liksom. Den vil bare ødelegge deg. Så egentlig handler alt om styrke.Styrke til å overfinne stemme, og heller høre sin egen stemme si "JEG ER PEN!". For alle er pene, på sine måter! Det nytter ikke å sitter der å si hvor stygg du er, for du er pen og du må bare finne din måte å godta det på♥

For noen uker siden, kanskje 2-3 slet jeg veldig. Selvtilliten min var veldig lav og jeg hadde deg ganske fælt! Jeg var virkelig nede i kjelleren. EN utav mine venner vet alt om den perioden jeg hadde. Det var tungt, men jeg kom meg over det, eller i allefall nesten♥ Jeg vil bare si til alle der ute at dere er pene og jeg håper virkelig du kan gå til speilet en dag å si "JEG ER PEN!" å mene det!



Hva synes du om innlegget?
Liker du slike innlegg?

Velkommen


Image and video hosting by TinyPic

Hei og velkommen til min blogg. Jeg er ei jente på snart 16 år som kommer fra en plass litt utenfor Tromsø. Jeg blogger om min hverdag og mote. Håper du finner noe som interesserer deg!

Kontakt: kristinneee@hotmail.com
Legg meg til som venn
+ Facebook + Youtube + Bloglovin +


linker



arkiv

April 2014. Januar 2014. Oktober 2013. September 2013. August 2013. Juli 2013. Juni 2013. Mai 2013. April 2013. Mars 2013. Februar 2013. Januar 2013. Desember 2012. November 2012. Oktober 2012. September 2012. August 2012. Juli 2012. Mai 2012. April 2012. Mars 2012. Februar 2012. Januar 2012. Desember 2011. November 2011. Oktober 2011. September 2011. August 2011. Juli 2011. Juni 2011. Mai 2011. April 2011. Mars 2011. Februar 2011. Januar 2011.

kategorier

<3 Anbefalinger, tips osv.. <3 Baking og mat. <3 Blogg-design. <3 Bursdag. <3 Ferie. <3 Fotball, trening. <3 Foto og redigering. <3 Hverdag. <3 Innkjøp. <3 Juleting. <3 Justin Bieber, musikk. <3 Konkurranse. <3 My clothes, mote, tips og sminke. <3 Om meg. <3 Outfit. <3 Quotes. <3 Skole. <3 Sponsing. <3 Spørsmål. <3 Tema-innlegg. <3 Video. Blogg.


Design laget av Anette©




hits